Bokanmeldelse: Legevakthåndboken - to skritt frem og ett tilbake

egeva t an o en to skritt frem og ett tilbake Kåre Moen og Cecilie Arentz-Hansen: SIDER: 1088 Legevakthåndboken SPRAK: bokmål FORLAG: Gyldendal akademisk PRIS: 845 NKR UTGITT: 2005 3.utgave Legevakthåndboken er sannsynligvis et av de mest brukte be.slutningsstøtteverktøy i norsk legevakt. Og det med god grunn. Utgangspunktet for denne anmeldelsen er at vi har praktisk er.faring med å bruke de tidligere utgavene av legevakthånd.boken og noe erfaring fra å bruke siste utgaven. Vi har studert noen bestemte kapitler i den siste utgaven nøyere og sammen.lignet dem med tilsvarende kapitler i forrige utgave. Legevakthåndboken er en omfattende klinisk håndbok for leger i kommunal legevakt, men den fungerer også som et oppslagsverk i legevaktmedisin for medisinstudenter og andre helsepersonellgrupper. Stoffet er delt opp i fem deler: • livredning • symptomer og sykdommer • skader og ulykker • lov og rett • lister og tabeller Helt først i boken er det et akuttregister. Det er praktisk hvis man er bevisst på det og ikke slår opp bakerst i sikkor.dregistret i en hektisk situasjon. Deretter følger litt generelt om rammene for legevaktsmedisin og andre karakterisitka ved denne viktige delen av allmennemdisinen. For oss utgjør kapitlene som omhandler «Symptomer og sykdommer» og «Skader og ulykker» selve kjernen i boken. De er som tidligere bygget opp med årsak(Å), symptomer (S), funn (F), differensialdiagnoser (DD) og tiltak (T). Denne fremstillingen av stoffet gir en god oversikt, og det er lett å finne raskt frem når avgjørelser skal tas på kort tid. Innholdet er kort og konsist uten at noe vesentlig mangler. Boken gir derfor et godt grunnlag som beslutningsstøtte i le.gevaktsituasjon. Den fremstår som et kom plett oppslagverk. Livredningsdelen er omfattende og gir en pedagogisk be.skrivelse av basal-og avansert hjerte-lungeredning, sjokk, bevistløshet og praktiske ferdigheter. De nye retningslin.jene fra r. januar 2006 fra Norsk Rescusitasjonsråd er ikke kommet med. Det er synd. Noen sentrale begreper i livred.ningsdelen kan diskuteres. Forfatterne har valgt å bruke den norske BLÅ-VK huskeregelen (bevissthet, I uftveier, åndedrett, ventilering og kompresjoner) i stedet for den internasjonale ABC som nok er bedre kjent. Videre mener vi at begrepene sjokk burde byttes med sirkulasjonssvikt og livredning med akuttmedisin. Livredning er så mangt. Sammenlignet med forrige utgave er boken nå i et litt mindre format. Likevel inneholder den mer stoff. Når den ikke er blitt tykkere er det kompensert ved at arkene er tynnere. Den inneholder nå rn88 sider mot forrige utgaves 674. Boken kan fortsatt puttes i kofferten, en stor lomme eller et annet lett til.gjengelig sted, men de tynne arkene virker skjørere. Den nye versjonen har også dårligere uthevinger av overskrifter og ta.beller. Det virker som om skriften er blitt mindre, men det kan hende det er trykken som gir det inntrykket. I forrige ut.gave var det større sider med to kolonner. Vi synes det gav en bedre oversikt, men det kan hende det bare er en vanesak. Layouten er viktig i en bok som skal leses i en dårlig opplyst ambulanse, på hjemmebesøk, på ulykkessted osv. Siste versjon har med mange nye retningslinjer og anbefa.linger, samt noe nytt stoff. Blant annet omtale av nye narkotiske stoffer som for eksempel GHB. Det er bra. Egentlig er det slå.ende hvor mye boken inneholder. Er det i ferd med å bli for mye som skal presses inn mellom permene? Vi bruker dose.ringstabeller, ICPC kortversjon, telefonnummerlisten eller lab.verdiereferansene lite. Men andre bruker kanskje dette mer? Vi stusset litt over listen over konsulenter som er brukt under utarbeidelse av boken. Blant ca 50 konsulenter fant vi to allmennleger. Er det slik at spesialisthelsetjenesten defi.nerer legevaktmedisinen eller har forfatterne selv sikret det allmennmedisinske innholdet? Boken henviser til nettressursene, og på www.legevakthandbo.ken.no finnes det mye tilleggsstoff til boken. Lenkesamlinger, kildelister, mulighet for å skrive ut skjemaer og verktøy m.m. Det er bra selv om det kanskje ikke brukes så mye i legevakt.sammenheng. Legevakthåndboken foreligger foreløpig ikke i en eletronisk versjon, men i følge forfatterne er det imidlertid ikke utenkelig at det lages en PDA-versjon i fremtiden. Både en PDA-versjon og en elektronisk versjon for legevaktkontoret er nok nødvendig om dette gode verktøyet skal beholde sin posi.sjon som «læreboken» i norsk legevaktmedisin. Kan hende den elektroniske versjonen legges ved neste utgave av boken? For.lagssentralen omtaler boken som «boken som gir svar på de aller fleste problemstillinger som melder seg i løpet av en vakt». Det er neppe mulig. Heldigvis kanskje? Møtet med pasienter preges av subjektive vurderinger og legevaktvirksomhetens viktigste verktøy er klinisk skjønn. Alle avgjørelser som fattes i løpet av en vakt kan neppe gjenfinnes som «fasit» i boken, men man kan finne mye god støtte der når man som det står på side 28 «sitter i mørket alene på vakt og lurer på noe». Boken er kort og godt uunnværlig og svært god. Aase Aamland Jesper Blinkenberg UTPOSTEN NR .4 • 2006